% endring av legemiddelkj øp % endring i pris per DDD SAMMENDRAG
UNN kjøpte legemidler for kr 95,4 mill i 2005. Dette utgjorde en økning på 13,9%, 11,7 mill. kroner, i forhold til 2004. Volumendringen utgjorde en økning på 6,5 % mens pris per dose økte med 7 %. Den totale rabatten som er oppnådd gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet utgjorde i 2005 17,7 millioner kroner, 15,6 % av det totale kjøpsvolum, mens det i 2004 ble oppnådd 13,2 millioner kroner i rabatt, som da utgjorde 13,6% av det totale legemiddelkjøpet.
Månedlig kjøp av legemidler ved UNN siste 7 år
Generelt om legemiddelkostnader og forbruk ved somatiske avdelinger
Volumøkningen i legemiddelforbruket synes noe høyere enn økningen i antall liggedøgn. Legemiddelkostnaden per liggedøgn i somatiske avdelinger var i 2005 på 600 kroner, mens den i 2004 var på 542 kroner Dette tilsvarer en kostnadsøkning per liggedøgn for legemidler på 11 % i forhold til 2004. Antall definerte døgndoser (DDD) per liggedøgn var 9,33 mens det i 2004 ble brukt 9,05 definerte døgndoser per liggedøgn. Dette sier oss at det i gjennomsnitt nå brukes mer legemidler per pasient enn tidligere, og det brukes mer kostbare medikamenter. Det er imidlertid verd å legge merke til at utviklingen varierer mye fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har hatt til dels store reduksjoner i legemiddelkostnadene, mens flertallet nok har hatt en økning. Kreftavdelingen (sengepost + poliklinikk) har hatt en økning på 3,8 millioner kroner, revmatologisk avdeling 1,6 mill og gastromedisinsk avdeling 1,4 mill. Størst prosentvis økning har avdeling for hjerte- lunge- kar-kirurgi med nær en dobling av legemiddelkostnaden (fra 1,1 til 2,1 mill.). Store reduksjoner ser vi på ortopedisk avdeling, akuttmottaket og øye poliklinikk men denne nedgangen utgjør kun i overkant av en million kroner. Generelt om legemiddelkostnader og forbruk ved voksenpsykiatriske avdelinger i Tromsø
Legemiddelkostnaden per liggedøgn i de psykiatriske avdelingene var i 2005 på 79 kroner mens den i 2004 var 76 kroner. Dette tilsvarer en kostnadsøkning per liggedøgn for legemidler på 3,5 %. Antall definerte døgndoser var i 2005 5,74 DDD/liggedøgn, mens forbruket i 2004 var 5,55 DDD/liggedøgn. Det er altså brukt noe mer legemidler i psykiatrien i 2005 enn i 2004. LEGEMIDDELKOSTNADER PER AVDELING Følgende avdelinger har de største legemiddelkostnadene:
Post/Avdeling Legemiddelkostnad Legemiddel- i kroner per liggedøgn utgifter 2005 2004 95 359 909
Medisinsk intensivavdeling – MIA 3 029 482
Avd for Gastroenterologisk kirurgi 2 845 881
Legemiddelkjøp somatiske avdelinger
Operasjon HudIntensivKard labKir gas Kir uroKreft pol
LEGEMIDDELKJØP PSYKIATRISKE AVDELINGER Kommentarer til enkeltavdelinger Reumatologisk avdeling Forbruket av Remicade har vært 15 % høyere enn i 2004, tilsvarende en kostnadsøkning på i underkant av 1,7 millioner kroner. Forbruket av andre substanser i samme gruppe (adalimumab, etanercept, rituximab) har vært lavere enn i 2004. Denne reduksjonen utgjør vel 200 000 kroner. Generelt så har kostnaden til andre legemidler enn Remicade gått ned. Kreftavdelingens sengepost og poliklinikk MabThera® er fortsatt det legemiddel som samlet koster avdelingen mest. Forbruket av dette medikamentet har steget med 75% i forhold til 2004, tilsvarende en kostnadsøkning på 1,4 mill. kroner. Forbruket av Cetuximab økte raskt etter introduksjonen av dette preparatet i første kvartal i år. Totalt ble det brukt cetuximab for 928 000 kroner. Eloxatin® har økt med ytterligere 20% og ble kjøpt for 1,1 mill. kroner (200 000 økning). Irinotecan har økt i forbruk med ca 10% mens kostnaden til dette medikamentet har gått ned med 20% på grunn av god utnyttelse av rabattavtaler. Trastuzumab (Herceptin ®) har økt med 70%, tilsvarende en kostnadsøkning på 550 000 kroner. Det samlede forbruket ved sengepost og poliklinikk passerte 15 mill. i 2005, en økning på nesten en 3,8 mill. i forhold til 2004. Gastromedisinsk avdeling Avdelingen har hatt en økning på 29% i legemiddelforbruket i 2005 i forhold til 2004. Økningen i forbruk av Remicade® var på nær 34% (1,33 mill.). Forbruket av andre legemidler har følgelig gått noe ned. Kardiologisk laboratorium Kardiologisk lab har hatt en økning i legemiddelkostnaden på 16 %. Dette skyldes en økning i forbruk av Abciximab (ReoPro®), som brukes for å forebygge blodpropper ved PCI samt et nytt medikament, Bivaluridin (Angiox®), som ble introdusert på markedet i andre kvartal, for samme indikasjon som Abciximab. Angiox har vært kjøpt for 275 000 kroner. Forbruket av røntgenkontrastmidler til angiografi har gått noe ned. Intensivavdelingen
Avdelingen har fortsatt å redusere medikamentkostnadene sine. Avdelingen har ingen medikamenter som utmerker seg som kostnadsdrivere.
MIA Avdelingen bærer kostnaden med å utstyre ambulansene med legemidler til prehospital trombolyse. Kjøp av de trombolytiske midlene Metalyse og reteplase, som benyttes i ambulansene utgjorde litt over en million kroner i 2005, mot 680 000 i 2004, en økning på 60 %. Forbruket av Abciximab (ReoPro®) har økt med 38 %, mens det generelt har vært en nedgang i annet forbruk. Medisin B Hematologi Økningen ved denne avdelingen skyldes primært ett medikament, Voriconazol, et antimykotikum til bruk ved behandlingsresistente systemiske soppinfeksjoner. Medikamentet ble brukt for 570 000 kroner i 2005 mot 79 000 i 2004 (200 døgndoser). Andre medikamenter som har vært kostnadsdrivere med stor økning i 2005 er antibiotikumet Meropenem og det monoklonale antistoffet Rituximab (til kreftbehandling). Store barn Avdelingen har hatt en generell økning i legemiddelforbruket. Tre kostnadsdrivere har stått for omtrent halvparten av kostnadsøkningen: Infliximab (Remicade), Caspofungin (antimykotikum) og plasma koagulasjonsfaktor VIII. Hjerte-lunge-kar kirurgi Avdelingen står for den høyeste prosentvise økning i forbruk av alle avdelinger, med nær en dobling. Et medikament skiller seg ut som en særskilt kostnadsdriver, som står for over halvparten av
økningen. Dette er Novo Seven, en rekombinant fremstilt koagulasjonsfaktor VIII. Det brukes ved operasjoner på pasienter med særskilte blødningsfarer. Videre har avdelingen også hatt økte kostnader til antibiotikumet Linezolid og antimykotikumet Voriconazol.
KREFTBEHANDLING Antall kreftkurer blandet ved apoteket Avdeling
Avdeling for urologisk og endokrin kirurgi
Vi ser at det er kun en svak økning i antall kreftkurer som er blandet. Det er imidlertid store endringer på den enkelte avdeling, ved at et betydelig større antall behandles på kreftavdelingen med en tilsvarende reduksjon på øvrige avdelinger som behandler kreftpasienter.
LEGEMIDDELKOSTNADER PER SUBSTANS Følgende legemidler utgjør de høyeste kostnader for UNN i 2005 (produkt av pris og volum): Substans Volum- type legemiddel endring endring
Erbitux ble tilgjengelig i mars og fikk markedsføringstillatelse i sommer og var i ordinært salg fra 1.august. Dette medførte en betydelig prisvariasjon gjennom året med prisnedgang fra 1.august. For Iodixanol har vi endret pakningstørrelsen som leveres. Dette medfører at tall på pris og volum ikke er sammenlignbart fra 2004 til 2005. Nye og bedre innkjøpsavtaler på paclitaxel, oxaliplatin, tenecteplase og ciprofloxacin har gitt betydelig prisreduksjon. Vi ser at det har vært en betydelig økning i forbruket av flere av substansene på ”ti på topp” lista.
20 MEST KJØPTE SAMLET KOSTNAD PER SUBSTANS MINUS REMICADE REMICADE KJØP I KRONER PER ÅR 2003 - 2005 BRUK AV UREGISTRERTE LEGEMIDLER
Forbruket av uregistrerte legemidler utgjorde 6,2 % av det totale legemiddelkjøpet i 2005 mot 6,0 % i 2004. Kjøpet er fordelt på 148 ulike virkestoffer. De 5 virkestoffene som står øverst på listen står nå for 39 % av kjøpet, mot 35 % i 2004. Disse angis nedenfor. Cetuximab, som kom inn som nytt virkestoff i første kvartal har fått markedsføringstillatelse i Norge og var i ordinært salg fra 1.august. På denne statistikken kommer de pakninger som ble solgt til og med juli måned. Eloxatin og Lioresal har vi innkjøpsavtale på. ICG-pulsion er et diagnostikum som utelukkende brukes til forskning.
Preparat Kjøp 2005 Kjøp 2004 Oxaliplatin (Eloxatin®) BRUK AV ANTIBIOTIKA Antibiotikakostnad per 100 liggedøgn
Samlet sett er antibiotikakostnaden per liggedøgn ved UNN 5699 kroner i 2005 mot 5828 kroner i 2004 og 6241 kroner i 2003. Vi ser en tendens til lavere forbruk for to av de mest kostbare antibiotikapreparatene: Linezolid og Meropenem. Ciprofloxacin og 3.generasjons cefalosporiner har fått betydelig lavere innkjøpspris og har følgelig også bidratt til kostnadsreduksjonen til tross for at forbruket har økt.
UNN TOTALFORBRUK AV ANTIBIOTIKA I DEFINERTE DØGNDOSER PER 100 LIGGEDØGN
Kom 1.gen. cefalosporiner (cefalexin, cefalotin)
Følgende 10 avdelinger står for 64% av kostnadene til antibiotika ved UNN:
Avdeling Andel Andel Andel Andel Andel Andel antibakterielle Peni- 1.gen 2.gen 3.gen Cipro- Mero- midler (J01) cilliner Cefalo- Cefalo- Cefalo- Floxa- penem sporiner sporinersporinercin TOTALT 2005 8 754 632 23 % 6 % 4 % 11 % 13 % 13% TOTALT 2004 8 688 927 17 % 8 % 5 % 15 % 13 % 13 % 11 %
Medisinsk avdeling B, Hematologi 660 728 13 % 0 %
Avdeling for hjerte/lunge/karkirurgi 558 812 31 % 2 %
Medisinsk intensiv avdeling (MIA) 346 266 13% 1 %
Ortopedisk avdeling som i 2004 hadde den klart høyeste utgift til antibiotika av avdelingene ved UNN, har redusert utgiftene med over 20 %. Dette er et resultat av at det både brukes mindre antibiotika per liggedøgn (5 % av nedgangen) og at det brukes billigere preparater (10 % av nedgangen). Gastrokirurgisk avdeling har redusert antibiotikautgiftene med 8 % i forhold til 2004. Kostnaden per liggedøgn er redusert med over 20 %. Det har vært en vesentlig dreining i forbruksmønsteret ved at forbruket av de dyreste og mest bredspektrede antibiotika som Zyvoxid og Meropenem er drastisk redusert, mens bruken av penicilliner har økt.
Ved avdeling for hjerte- lunge- karkirurgi har det motsatte skjedd ved at totalkostnaden til antibiotika har økt med nesten 50 % og kostnaden per liggedøgn er økt med 24 %. Dette skyldes hovedsakelig en økning i forbruket av Zyvoxid. Andre avdelinger som har hatt store kostnadsreduksjoner per liggedøgn på antibiotikaforbruket er hjertemedisin, gastromedisin og hudavdelingen, mens nevrokirurgisk avdeling og nevrologisk avdeling har hatt store økninger i kostnad til antibiotika. LEGEMIDDELKOMITÉENS ARBEID
Legemiddelkomitéen har hatt tre møter i 2005. I tillegg til legemiddelanbudet og valg av preparater så har man diskutert: - antibiotikabruk og implementering av ny antibiotikaveileder - rasjonalisering av legemiddelbruken generelt og prosjekter for bedre legemiddelbruk på utvalgte
- generisk ordinasjon av legemidler - søknader om dispensasjon fra håndbok i legemiddelhåndtering. LEGEMIDDELFORSYNINGEN VED UNN Bestillingslister for legemidler er innført for de avdelinger/sengeposter der det er hensiktsmessig. I løpet av 2005 har 2 sengeposter fått innført endose, én av disse er den første endoseposten på Åsgård (prøveprosjekt som fortsetter i 2006). I 2005 har vi gjennomført et prøveprosjekt på aktiv forsyning på revmatologisk avdeling. Apotekets apotekteknikere fyller opp avdelingens medisinlager tre ganger per uke i henhold til avtalt basislager. I tillegg besøkes avdelingen daglig for å sjekke behovet for medikamenter som ikke finnes på det faste lageret, og disse leveres samme dag. Her bidrar også farmasøytene som jobber i klinikken på avdelingen. Prosjektet er evaluert og systemet fortsetter i ordinær drift i 2006. Etter forespørsel fra Intensivavdelingen startes det opp med tilsvarende system for forsyning der i 2006. Intensiven vil få daglig besøk av farmasøyt som gjennomgår pasientkurvene for å sikre forsyningen av nødvendige medikamenter. Det planlegges å tilby ytterligere to poster aktiv forsyning i løpet av 2006. LEGEMIDDELHÅNDTERINGEN VED UNN Det har i 2005 vært utført regulære tilsyn med eksterne og interne legemiddellagre i UNN. Et viktig arbeidsområde har vært å implementere Håndbok i legemiddelhåndtering for UNN i avdelingene. Eksempler på problemstillinger i forbindelse med dette har vært •
Dobbeltkontroll av injeksjoner og infusjoner med utregninger
Tilpasning av ulike lokale prosedyrer til UNNs standarder
Skriftlige direktiver for legemidler som ikke er ordinert i kardex
Tilsynsfarmasøytene har deltatt aktivt i arbeidet med å effektivisere forsyningen ved avdelingene. De utarbeider bestillingslister og etablerer basislagre. Bestillings- og basislistene ved postene blir oppdatert jevnlig. De bidrar med informasjon og opplæring til personalet i forbindelse med innføring av endose og aktiv forsyning.
I tillegg har tilsynsfarmasøytene bistått avdelingene med internundervisning i temaer som håndtering av cytostatika, føring av narkotikaregnskap, avviksregistrering, bestillingsrutiner,
medikamentregning, produsentuavhengige legemiddelvurderinger, legemiddelstatistikk, legemiddelhåndtering for hjelpepleiere, med mer. Vi har bistått avdelinger med råd i forbindelse med nybygging og ombygging av medisinrom, samt med rådgivning ved mistanke om svinn av A- og B-preparater. Tilsynsfarmasøytene har samarbeidet med Kvalitetsutvalget ved UNN om innmeldte avvikshendelser, og har i den forbindelse kommet med kommentarer og forslag til utbedring. PASIENTRETTEDE OPPGAVER UTFØRT AV VÅRE FARMASØYTER PÅ UNN Våre farmasøyter har vært involvert i pasientrettede oppgaver ved Revmatologisk avdeling, Lungeposten på Medisinsk avdeling B, Hjertesviktspoliklinikken på Hjertemedisinsk avdeling, og ved Alderspsykiatrisk post på Spesialpsykiatrisk avdeling. Ved alle disse postene gjennomgår farmasøyten legemiddelkurven og journalen til pasientene med tanke på å identifisere legemiddelrelaterte problemer eller potensielle problemer. Farmasøytene deltar på previsitt der problemstillinger omkring legemiddelbehandlingen tas opp og diskuteres. De hyppigste problemstillinger er interaksjoner og doseringsproblematikk. Et konkret eksempel tas med for å illustrere viktigheten av dette: En pasient på alderspsykiatrisk avdeling behandlet med epilepsimedikamentet Fenytoin var ekstremt sløv. Pasienten var kraftig overdosert fordi vedkommende på grunn av høy alder hadde redusert evne til å skille ut legemidlet. Fenytoin har en spesiell utskillelsesmekanisme som medfører at blodkonsentrasjonen kan stige dramatisk ved redusert leverfunksjon. På grunnlag av laboratoriemålinger kunne farmasøyten gjøre matematiske beregninger av korrekt dose for denne pasienten. Dosejustering førte til at pasienten ble kvitt sløvheten og øvrige bivirkninger. Ved revmatologisk avdeling gir farmasøytene informasjon til alle pasienter som starter opp med ny medikamentell behandling. Vi har i 2005 startet opp et forskningsprosjekt for å evaluere pasientenes erfaringer med legemiddelinformasjon ved revmatologiske avdelinger som har farmasøyt sammenlignet med tilsvarende avdelinger som ikke har farmasøyt. Fire sykehus deltar i datainnsamlingen. Ved hjertesviktpoliklinikken har farmasøyten utarbeidet skriftlig informasjon om legemiddelbehandlingen. Det er laget en standard mal, som individtilpasses med hensyn på den enkeltes legemiddelbehandling. Også her har vi satt i gang et forskningsprosjekt der man kartlegger pasientenes erfaringer med Hjertesviktklinikken. Ved nyremedisinsk avdeling har vi i 2005 tilbudt legemiddelinformasjon knyttet til medikamenter som pasientene skal ha med seg hjem ved utskrivning. Etter henvisning fra lege eller sykepleier leverer farmasøyt medisin på utskrevne resepter til pasienten på sengeposten før utskrivning, og pasienten får anledning til å diskutere aktuelle problemstillinger med farmasøyten. Andre oppgaver som farmasøytene bidrar med på disse postene er oppsett og gjennomgang av legemiddelhistorikk for enkeltpasienter etter forespørsel fra lege, litteratursøk og utredning av faglige spørsmål knyttet til legemiddelbehandling, svare på praktiske spørsmål omkring reseptutstedelse, trygderefusjoner etc.
Psicothema 2008. Vol. 20, nº 4, pp. 812-817 Chronic sildenafil (Viagra) administration reduces anxiety in intact and castrated male rats Abdel A. Solís, José A. Bethancourt* and Gabrielle B. Britton*Universidad de Salamanca and * Instituto de Investigaciones Científicas y Servicios de Alta TecnologíaEpidemiological research indicates that sildenafil (Viagra) abuse is associated with i
% endring av legemiddelkj øp